Tidl. publisert i "Alt om Fiske" nr. 7/2006
Oppdatering nederst på siden

TotenDEVON

Det hamrer og buldrer når arbeidsleder Kåre Kristoffersen starter opp det lille valseverket som former devonslukene hos Sole AS ved Skreia på Toten. De gamle maskinene etter verktøymaker Jens Hansen hos Mustad i Gjøvik former fremdeles klassiske devonsluker med utmerket resultat. Men nå kan det snart være slutt.

 

Sole AS er et arbeidstreningssenter, og har tatt navnet etter den staslige villaen som huser bedriften. I det ene uthuset er Hansens gamle maskiner fordelt. Gjennom 36 arbeids-operasjoner formes slukene fra nakne messingrør til Devonsluker med glimt i blikket. Mjøsfiskerne skal ha dem, først og fremst i blått og sølv, mens laksedreggere sverger til gull og rødt. Ikke så rent få stangfiskere rundt omkring i landet vil ha de minste på halvannen tomme med treblekrok i enden. De større på 3 1/2 tommer strutter av firerkroker og viser ingen nåde for den storfisken som hugger på.

Kroken på døra?

Det var midt på trettitallet Jens Hansen fra Gjøvik konstruerte de sinnrike maskinene og startet produksjon av devonsluker på fritiden. Ideen til det roterende valseverk som former kroppene fikk han med list og lempe ut av Christiania Spigerverk, der de hadde en liknende til å kvesse rivetenner. Slikt var hemmelig, men Hansen fikk en kikk på innsiden og lagde deretter sin egen variant.

Maskinene har frembrakt store mengder sluker siden. Bare på lageret hos Sole ligger det 12 000 av dem, i en mengde varianter. Ikke mindre enn 143 forskjellige har vært produsert. En normal årsproduksjon er på 2-3000. Til denne bedriften kom maskinene for den symbolske prisen på en krone for 25 år siden og de har gått jevnt og trutt siden.

–Vi kunne jo ønsket oss større etterspørsel, forteller daglig leder Stein Starum. –Men jeg tror mange rett og slett ikke vet om oss. Og Kristoffersen legger til at når bedriften om et par år flytter til nye lokaler ved Lena en halvmil unna, spørs det om det blir mulig å fortsette produksjonen i det hele tatt. –Disse maskinene tilfredsstiller neppe moderne krav til arbeidsmiljø, støynivået er høyt, og et par av dem er risikable å bruke for utrente hender.

-Antagelig må det nye investeringer til, og det er det ikke rom for hos oss, skyter Starum inn. -Men ett er sikkert, vi selger dem ikke. Flere har vært frampå, men vårt syn er at dersom vi ikke får til fortsatt produksjon, bør de heller på museum slik de står.

Det er et lite stykke industrihistorie som holdes i live ved Billit ovenfor Skreia på Østre Toten. Og det er åpenbart at et firma med vanlige krav til lønnsomhet ikke kunne holdt på med dette. Når dagens sportsfiskere forventer at utsalgsprisen skal ligge under hundrelappen, med kroksettet inkludert, lar det seg ikke gjøre å få lønnsom butikk ut av slikt som dette.

Gløding, valsing og staffasje

Prosessen er ganske enkel, men tidkrevende. Lange messingrør kappes før de glødes på 600 grader i en time. Etter litt avkjøling og en omgang tromling i finhakket flis av furu for å fjerne glødeskall, legges rørbitene mellom to former og føres manuelt inn i en lukket maskin som roterer innvendig og hamrer til den ytre formen. På de største slukene må det til enda et par omganger med gløding før denne delen av prosessen er ferdig. Deretter skal det skjæres spor til kroksettet, og det skal stukes riller til ørene som loddes fast en og en med tråd av 40 % sølv – til tre tusen blanke kroner for en halvkilo.

Etter dette sendes slukene til påføring av kobber- gull- eller sølvbelegg. Så kommer stafferingen, altså pålegging av farger og mønstre, før en siste varmeherding på 250 grader. Da gjenstår bare montering av kroksett, som også lages ved bedriften, og pakking i emballasje klare for salg.

På veggen henger falmede avisutklipp av prektige Mjøsørreter som har falt for en devon fra Toten. Og mange vil savne slukene om de forsvinner helt. Nå vil lagerbeholdningen rekke en stund selv om produksjonen stopper opp, men om det ikke kommer inn friske innspill som kan holde hjulene i gang, er faren stor for at den laksen på 20,4 som tok en halvannen toms sølvblank devon i Eidselva for noen år siden, forblir den største blant rugger som har latt seg lure av en ekte totendevon.

Kontakt:

Sole AS, 2848 Skreia
Tlf: 61 16 49 32
e-post: soleas@online.no

Skumle typer fra tre og en halv toms båtdregger til halvannen toms for kastesluk. Kulelagersvivel er nødvendig, en totendevon roterer godt

De glatte halvformene er hjertet i fremstillingen og gull verdt. De ville kostet store summer å fremstille i dag.

Anders Wolden monterer kroksett og pakker slukene klare for butikk, og kan fortelle om en og annen ”blodprøve” fra kvasse kroksett

Sole har Devon i mange varianter på lager

Oppdatering 07.feb.2009

Siden denne reportasjen ble laget våren 2006 er det igangsatt bygging av nye lokaler like utenfor Lena sentrum, med planlagt flytting i begynnelsen av august 2009.

Det mest gledelige for bedriften er at arbeidstiløsynet har godkjent videre bruk av de gamle maskinene, med enkelte endringer.

I løpet av vinteren regner daglig leder Stein Starum med at man også har en internett-løsning klar, der devonsluker kan handles driekte. -Noe som er en stor fordel for oss siden prisen da lettere kan holdes på et nivå i tråd folks forventninger.

En navnenedring kommer også i forbindelse med flyttingen, det gamle mavnet Sole er direkte knyttet til navnet på stedet der bedriften har holdt til fram til nå.

© erland fjell 2009