-Hit, men ikke lenger! Jan Harald Narum, Mustads nye mann for hjemmemarkedet har et problem. Han vil gjerne vise fram at Mustad er en moderne bedrift, befri Mustadnavnet fra det trauste preget mange forbinder det med. Men ved døra inn til de nye og høyteknologiske krokmaskinene er det full stopp. Bare betrodde medarbeidere slipper inn der. Ikke en gang de ansattes koner fikk komme inn disse dørene på fabrikkens åpne familiedag.
Geir Siwertsen og Jan Harald Narum foran de ærverdoge fabrikkbygningene i Gjøvik.-Vi tar ikke ut patent på maskinene våre, forklarer produktsjef Geir Sivertzen. - Et patent varer uansett ikke mer enn 20 år, og koster mer enn det smaker. Vi holder i stedet på hemmelighetene så lenge som mulig.
Men en hemmelighet lar Mustad oss avsløre. Alt om Fiskes lesere er de første som får se hvordan Mustads, og verdens første helautomatiske krokmaskin ser ut. En avansert maskin etter datidens målestokk, og som var Mustadsstore konkurransefortrinn i årtier. Og som nå for første gang vises på trykk.
Det har murret litt blant enkelte norske sportsfiskere. Er det ikke rett og rimelig at vi skal ha noen fordeler, vi som har verdens største krokprodusent midt i blant oss? Det har vært vanskelig å forstå hvorfor mange kroktyper ikke har vært å få tak i, selv ikke i de lokale sportsforretningene nede i Gjøvik
sentrum. Det har Mustad tatt konsekvensen av, og hyret inn totningen Jan Harald Narum for å få i gang et skikkelig distribusjonsnett i Norge.
I likhet med de aller fleste innenfor de strengt bevoktede fabrikkportene er også Narum sportsfisker. Ei uke med slukstanga på fjellet må til, hver sommer.
-Vi har på gang en ny satsing på det norske markedet. Jan Harald Narum har totalansvaret for Norge alene, mens det tidligere var slått sammen med andre, forteller Geir Sivertzen.
Joda – Alt om Fiskes medarbeider husker den litt underlige situasjonen for bare et par år siden, da Mustads markedsansvarlige for Norge måtte kontaktes på e-post i Harare i Zimbabwe, der han satt med ansvaret for Afrika, Midt-Østen - og Norge.
- Internt så vi på Norge som det første av i alt 160 markeder, fortsetter Sivertzen. -Det nye er at vi selv tar oss av support av grossistene og lager pakkeløsninger for distributørene. I en tiårsperiode har Sølvkroken stått for distribusjonen, sammen med Aktiv Fritid. Vi satte bort hele jobben, men ønsker å være lang mer aktive framover med en mer direkte oppfølging av distributører og butikkjeder. Forbrukerne vil se en klart bedre tilgang på Mustadprodukter denne sesongen, og vi vil være mer synlige i butikkene, forteller Narum. –I tillegg til et bredt sortiment av korker, kommer vi med mye nytt, som svivler, ulike sener, rigger/hekler og fluer utviklet av landslaget i fluefiske, for å nevne noe.
De siste par tiårene har stadig mer av krokproduksjonen flyttet utenlands, selv om store mengder krok fortsatt lages i de mursteinsrøde fabrikkbyg-ningene ved Hunnselva, langs innkjøringen til Gjøvik sørfra.
Men at det er noen total utflagging det er snakk om, går ikke Sivertzen og Narum med på. –Mye av produksjonen vil fortsette her ved fabrikkene i Gjøvik. Konsernledelsen og administrasjon forblir her, sammen med det teknologiske miljøet som står for selve produkt-utviklingen. Det er viktig å ha en nærhet til markedet, og da er det naturlig og nødvendig at også en kjerneproduksjon fortsetter. Krokmakerne på fabrikken i Gjøvik, eller maskinstillerne, som er yrkestittelen vi bruker, er viktige for oss, og de tilbringer perioder i Asia for å videreføre erfaringene sine der, forteller Sivertzen.
-En del land, for eksempel USA som er vårt største marked, vil ha kroker som er produsert i Norge, og vi har nettopp besluttet at mesteparten av det som skal til USA skal produseres her i Gjøvik. Det er heller ikke noe nytt med produksjon i andre land, fortsetter Sivertzen. -Mustad satte i gang krokproduksjon i Portugal alt like etter 1900, og det er 30 år siden vi startet opp i Singapore. Filippinene kom for 20 år siden. Det viktige for oss er at kvalitetskontroll og standard er på norsk nivå, mener han. Viktig industrihistorie.
Mustad har vært en hjørnesteinsbedrift i Gjøvik så langt tilbake byens historie går. Langs fossene der Hunnselva bryter gjennom et trang juv før den flater ut mot Mjøsa skjedde noe av den aller tidligste industrireisingen i Norge. Brusveen fabrikker, som etter hvert ble til O. Mustad & Søn A/S var en av de første.
Det startet med fabrikkmessig produksjon av karder til ullspinning, utvidet snart til spiker og etter hvert til en rekke finmekaniske produkter som glidelåser, sikkerhetsnåler og nær sagt hva det måtte være.
Fiskekroker kom tidlig inn i bildet, og i 1880 konstruerte klokkemaker Mathias Topp fra Toten verdens første helautomatiske krokmaskin, der man puttet ståltråd inn i den ene enden, og fikk ut ferdige fiskekroker i den andre. Dette var lenge Mustads varemerke og store konkurransefordel. Samtidig som den altså fortsatt er en hemmelighet!
Framover mot siste del av 1900-tallet var hundrevis av Gjøvikensere engasjert i alt fra fabrikkdriften som innebefattet en betydelig flueproduksjon, til krokpakking omkring på fingerkjappe husmødres kjøkkenbord.
-Vi tenker oss markedet for fiskekroker som en pyramide, forteller Jan Harald Narum, blant vegger fulle av Mustads produkter i møterommet bak det såkalte glasshuset, der administrasjonen holder til.
–Den tredjedelen er det vi kaller mataukfiskerne, de som skal ha noen kroker for å skaffe mat til seg og familien. De er spredt over hele verden, og utgjør den desidert største gruppen. Ovenfor der kommer den gjengse sportsfiskeren, han som skal på hytta og trenger et par pakker med nye markkroker. På toppen, og det er den absolutt minste gruppen, der kommer ekspertene, de lidenskapelige sportsfiskerne, de som har stangfiske som sin fremste hobby, slik som konkurransefiskere, flueeksperter og liknende. Det er den mest kravstore gruppen, som det er viktig å tilfredsstille, men også den gruppen som drar med seg de høyeste produksjonsutgiftene i forhold til salgsvolumet. Men samtidig er det en viktig gruppe, for det er her innovasjon og nytenkning finner sted, sier Narum, og viser til avanserte fluefiskeres ferske interesse for sirkelkrokene, som egentlig er utviklet for et helt annet fiske.
-Det som er viktig for oss er å ta alle på alvor, fra fiskeren i Østen som drar med håndsnøret i sin lille båt, til den mest avanserte konkurransefiskeren.
Om vi holdes på god avstand fra den hemmelige krokmaskinene, får vi til gjengjeld et godt innblikk i krokenes ferd gjennom herderiet. Men da noen store bunter med tråd skal fotograferes, fra Mustads eget trådtrekkeri i Hunndalen et par kilometer oppover Hunnselva, da passer Geir Sivertzen på at lappene med herdetider og temperatur ikke kommer med. Det er også bedriftshemmeligheter, siden nettopp dette avgjør korkenes seighet og bruddstyrke.
–Japanerne har tradisjoner for å herde hardere enn oss, mener han. – Filosofien der er at når kroken belastet ut over det maksimale, skal den brekke tvers av.
Vi mener at kroken skal rette seg ut ved en overbelastning, noe erfaringen viser at de fleste i Vesten foretrekker. Lenger inn foregår galvanisering og annen overflatebehandling, i kjemiske bad og ved elektrolyseprosesser. Tidligere gikk utbrukte kjemikalier rett i Hunnselva, som for noen tiår siden var livløs, stinkende og ofte rødbrun i fargen etter utslipp oppover elva, særlig fra tremassefabrikkene, men godt hjulpet fra Mustad, Raufoss Ammunisjonsfabrikker og en rekke andre. Nå er utslippene historie, mjøsørreten gyter på nytt i store mengder det korte stykket opp til fossene like nedenfor Mustad, og Sivertzen og Narum kan vise fram et renseanlegg av det mest moderne slaget.
Neste stopp er kvalitetskontrollen, der en viss prosent tas ut og sjekkes manuelt, etter ISO-standarder. Derfra går kassene til pakkeriet. Jan Harald Narum slår ut med armen mot endeløse reoler med kroker i alle former og størrelser.
-Når det er over 20 000 forskjellige produktnumre å holde rede på, kan det være jobb nok i seg selv bare å finne fram her, sier han og drar seg gjennom håret, før han begir seg på jakt etter en laksekrok, den gode gamle 36890, som vi lenge har hatt problemer med å få tak i hos norske forhandlere. Vi fant den ikke. Om den blir å få i butikkene framover, det er opp til hva distributørene og de store kjedene velger å satse på, tross all nysatsing og forbrukervennlig tenkning i Mustads ærverdige fabrikkbygninger ved Hunnselva.
Den aller første helautomatiske krokmaskin ble laget hos Mustad i Gjøvik.
Godbitene fra denne historien er samlet i Mustads bedriftsmuseum, der særlig fluefiskeren kan få sentimentale tilbøyeligheter. Her er det store montere med alt fra klassiske laksefluer til ørretfluer med nostalgisk klang.
Museet holder til i den gamle fluebinder-salen, det meste av utstyret er tatt vare på.
Museumsbestyrer Ove Viken, til daglig å finne i kvalitetskontrollen, viser fram tykke protokoller med flueoppskrifter. Her står verktøyene til fabrikkens egne fluebindere oppstilt, og i et hjørne forløperen til den første automatiske krok-maskinen, et enkelt apparat som bøyde til krokene ved hjelp av muskelkraft.
Mustad var blant pionerene når det gjelder markedsføring i Norge, også denne historien er godt representert. Alt i 1907 satte bedriften i gang en omfattende markedsføring i Europa og lenger ut i verden. Tidlig på 1920-tallet startet en reklamekampanje som regnes for å være epokegjørende. Man tok i bruk film, radioreklame, reklamegjenstander og fargeannonser i aviser og ukeblader. Alt i 1920 hadde Mustad 20 ansatte bare på markedsføring, og fra 1935 eget reklamebyrå i USA.
I et annet hjørne står en av de velbrukte koffertene til handelsreisende Eyvin Prahl, overklistret med merkelapper fra de underligste steder. Han var borte flere år om gangen og besøkte de mest eksotiske avkroker.
Salgssjef Eyvin Prahl ble ansatt i Mustads eksportavdeling i Oslo i 1928, og gikk av med
alderspensjon i 1973. Mesteparten av disse årene reiste han verden rundt for å tegne ordrer på Mustads fiskekroker.
Den første reisen gikk til Afrika i 1929 og varte i 445 dager. Reisen foregikk med dampbåt, tog, flodbåter og lastebiler. Neste tur i 1931 gikk til de fleste land i Syd-Amerika og Cuba. Bare båtreisen fra Europa til Buenos Aires tok tre uker.
I 1945-46 reiste han omkring i Mellom-Amerika og USA- Reiserapporten var på ikke mindre enn 281 maskinskrevne sider, og flere hundre sider med maskinskrevne ordrer fant veien hjem til Norge.-Vi skulle gjerne ha gjort dette museet bedre tilgjengelig for folk flest, sukker Narum. –Men siden det ligger midt inne på fabrikkens område må det forhåndsavtale til, og enkeltbesøk er det ikke så lett å finne tid til. Men er det en sportsfiskeklubb eller liknende, er det bare å ringe, så skal vi se hva vi kan ordne.
Protokollene med Mustads ærverdige fluemønstre er blant museetes klenodier.
Siden dette intervjuet ble gjort i 2003 har Andersson fortsatt arbeidet....
© erland fjell 2009